Kassert materiale

Hva gjør vi med de kasserte bøkene

Et hvert bibliotek vil ha sin egen metode for å håndtere bøker som skal fjernes fra samlingen. Noen bruker en utskrift fra bibliotekkatalogen til registrere hva som er bestemt å gjøre med hvert enkelt eksemplar. Andre bruker ferdigutfylte lapper som viser andre ansatte hvordan de skal håndtere det som er plukket fra samlingen. CREW-metoden egner seg godt for dette, og viser på en enkel måte om boka skal selges, doneres, destrueres, repareres, bindes inn på nytt, overføres til annet bibliotek/filial, gis ny klassifisering eller skiftes ut med en ny utgave eller ny tittel om samme emne.

Tenk etter om det er verdt arbeidet å reparere. Reparasjoner bør ikke ta lenger enn 15 minutter eller være så omfattende at de ødelegger bokas utseende. Ethvert eksemplar som ikke kan repareres innenfor 15 minutter, bør kasseres og erstattes dersom eksemplaret er i bruk.

Vær varsom med å sende til innbinding. Før du sender en bok til innbinding, vurder om fortsatt bruk vil være så stor at det lønner seg, eller om det blir rimeligere å kjøpe en ny utgave. For bøker som ikke lenger er å få tak i, eller titler med stor lokal interesse, vil ny innbinding være den beste løsningen. Sjekk alltid også antikvariater og NBs gjenbruksbase.

Det er fem ulike måter å kvitte seg med trykt eller ikke-trykt materiale på:

1. Selg det: Til publikum, – enten på et stort årlig salg, fra en egen fast salgshylle, eller til en oppkjøper

2. Doner det: Doner bøker til sykehus, barnehager, veldedige institusjoner, skoler eller til andre biblioteker

3. Bytt det: Med andre bibliotek, eller med en bruktbokhandler, mot andre bøker du har behov for

4. Gjenbruk: Ta kontakt med din lokale gjenbruksstasjon.

5. Ødelegg det: Bøker kan kastes som papirsøppel, men undersøk om omslaget må fjernes. Det kan vekke reaksjoner hos andre å se at tilsynelatende verdifulle bøker blir kastet. Å være diskret når du skal kaste, kan være en fordel.

Hver metode har sine fordeler og bakdeler.

Å selge bøker kan være god markedsføring for biblioteket, og kan gi inntekter dersom materialet er av en viss verdi. Det er viktig å gi kjøpere beskjed om at fagbøker kan ha utdatert innhold. Merk bøkene godt slik at du ikke får dem i retur senere av personer som tror materialet fremdeles tilhører biblioteket. Bøker som ikke kan selges, bør gå til gjenbruk eller ødelegges på andre måter.

Har biblioteket en venne- eller støttegruppe, kan det hende at gruppene ønsker å ha boksalg. Noen har også posesalg på slutten av en salgsperiode. Bøker som kan ha verdi for samlere, kan prises individuelt. Ideen er å få inn så mye penger som mulig, uten å bruke mye tid på å sortere eller å sette på prislapper. Boksalg gir også godvilje og gir mer markedsføring for biblioteket.

For å skape velvilje kan biblioteket vurdere å gi bort bøker som ikke blir solgt. For å spare arbeid med å frakte bort bøker, kan man spørre lokale interesserte om de ønsker å ta de resterende bøkene. Da slipper man også unna eventuelle reaksjoner på at biblioteket kaster bøker.

Donasjoner til andre kan være en god måte å markedsføre biblioteket på. Men da er det viktig at det er de beste bøkene som gis bort. Barnehager vil kunne være veldig takknemlige for gamle billedbøker selv om de er litt slitte. Dette kan være en fin måte å få dem til biblioteket på, å introdusere dem for nyere bøker og andre tilbud som lesestunder.

Gode bøker som er for tekniske for egen samling, kan gis videre til universiteter og høgskoler. Selv bøker med utdatert informasjon kan være av interesse for et museum eller historisk senter som skal dekke fagområdet.

Dersom biblioteket planlegger bokdepot eller kanskje en ny filial, kan du velge å oppbevare andre eller tredje eksemplaret av bøker som du regner med vil være aktuelle framover.

Duplikater i god stand kan vurderes donert bort til et lokalt sykehus, aldershjem eller andre typer institusjoner. Doner aldri bort bøker som er i dårlig stand eller som inneholder informasjon som er så utdatert at den kan være farlig. Gjør du det, gir du bare eget søppel videre til andre.

Å bytte bort bibliotekets beste kasserte bøker er en flott ting å gjøre. Skal du bytte, må bøkene være av god kvalitet. Det kan være bøker som ikke er av interesse i ditt lokalsamfunn, men som kan møte stor interesse et annet sted. Biblioteket kan også ha mottatt gode bøker de allerede har som gave. Dette er flotte bøker å bytte bort. E-postlisten Biblioteknorge brukes innimellom til dette formålet.

Gjenvinning er vanlig over hele Norge, og alle kommuner skal ha et opplegg for gjenvinning. Gjenvinning sparer ressurser og forbedrer miljøet. Aviser, tidsskrifter og kataloger lar seg enkelt gjenvinne. Når det gjelder bøker kan det være slik at omslaget må fjernes. Her må man undersøke med egen gjenvinningssentral.

Utslitte billedbøker for barn kan også gjenbrukes. Illustrasjonene kan lamineres og brukes til ulike formål – som lesestunder, undervisning eller gis bort til barnehager.

Noen kunstnere og kunsthåndverkere har begynt å gjenbruke bøker til kunstformål. Buskerudgeriljaen har f. eks. samarbeidet med kunstneren Rune Guneriussen og gitt bort bøker til hans kunstfoto av bokinstallasjoner.

Destruering bør bare brukes for det aller mest utslitte materialet og når alle andre muligheter har vært forsøkt. Fordelen med denne metoden er at den krever svært lite tid og krefter. Den største bakdelen er at biblioteket ikke har noen fordeler av dette. Biblioteket får ingen penger eller positiv PR ved å destruere. Å kaste bøker på søppelfyllinga vil kunne skape negative reaksjoner. Det kastes alt for mye søppel allerede, og alle er enige om at man må forsøke å holde søppelberget så lite som mulig. Bokbrenning vekker også mange dårlige følelser hos folk. Det er viktig å kunne forklare at det kun er det materialet som er i svært dårlig fysisk stand som blir destruert.

 

Legg igjen en kommentar