Hvem skal ha ansvaret for kassering?

Er det bare lederen som kan ha ansvar for å kassere, eller kan det delegeres? En god regel er at dersom ikke staben deltar i arbeidet med å velge og kjøpe inn, bør de heller ikke ha det endelig ordet når det gjelder hva som skal kasseres. Den som skal ha hovedansvaret for kassering, må være i stand til å se samlingens behov både i et bredt og langsiktig perspektiv. Dette er gjerne ansatte som har utviklet ekspertise gjennom langvarig arbeid med samlingene og som har inngående kjennskap til bibliotekets plan for samlingsutvikling. Regler kan brukes for å finne kasseringskandidater, men effektiv kassering krever godt, profesjonelt skjønn.
For eksempel kan man lage en regel om at alle billedbøkene for barn som ikke har vært i sirkulasjon det siste året, bør vurderes for kassering. Barnebibliotekaren må likevel gjennomgå materialet for å beholde bøker som brukes i lesestunder og andre arrangementer.

Bibliotekaren bør aldri overlate kassering til frivillige, ekstrahjelper, praksisstudenter eller andre med liten erfaring fra biblioteket. Men de må gjerne fjerne utslitte og ødelagte bøker som kan vurderes for kassering. Det kan være nyttig å lage enkle retningslinjer slik at de kan legge bøker til vurdering for kassering når de setter materiale tilbake i hyllene. I tillegg til å sjekke publiserings- og sirkulasjonsdato, kan ekstrahjelper også fjerne

  • enhver bok med flere enn to eksemplarer, dersom flere enn to eksemplarer står på hylla
  • enhver bok som har blitt erstattet an en nyere utgave, som står tilgjengelig på hylla
  • enhver bok som er i dårlig fysisk tilstand og som kan være kandidat for reparering, innbinding eller kassering.

En annen ting ekstrahjelper kan gjøre, er å fjerne bøker fra hylla i tilfeller hvor man har skiftet hyllemerking eller klassifikasjonssystem. Er det f. eks. ti år siden man skiftet system, kan samtlige bøker fjernes fra hyllene for å bli vurdert av en bibliotekar for kassering. Rask identifisering av ti år gamle bøker vil være til stor hjelp.

Bibliotekaren kan også forsøke å rekruttere lokale eksperter innenfor ulike emner til å få hjelp til å bedømme faglitteraturen. Dersom dette skal fungere bra, er det viktig at disse fagekspertene er inneforstått med bibliotekets rolle. Små og mindre folkebibliotek er ikke forskningsbibliotek som trenger å ta vare på alt fordi det kan ha historisk interesse for
forskere.

Kasseringsteam, hvor flere bibliotekarer fra et område slår seg sammen for å kassere i hverandres samlinger, er også en effektiv metode. Dette kan være en rask måte å kassere på, hvor mange hender og hoder gjør at arbeidet går raskere. Men det vil til syvende og sist
være den lokale biblioteklederen som bestemmer hva som faktisk blir kassert.

Mange norske folkebibliotek har ikke fagutdannet biblioteksjef. Det er likevel helt nødvendig å kassere i samlingen. Finnes det et kasseringsteam i regionen, vil det være lurt å slutte seg til dette teamet. Å kassere sammen med andre vil være god læring. I tillegg vil de fleste ha fagområder de kjenner godt. Det er viktig å stole på egen faglighet i kasseringsarbeidet. God
kjennskap til samlingen, brukerne og hva som blir utlånt gir et godt kunnskapsgrunnlag for kassering.

Legg igjen en kommentar