Typer av ressurser

Oversikt over ressurser

Selv om mange referanseverk er tilgjengelige elektronisk på Internett, er det likevel noen typer referanseressurser som er viktige å beholde i de fleste samlinger.

Leksika
Generelle leksika blir nå raskt erstattet av ulike abonnementsordninger på Internett og gratis ressurser som Wikipedia og Store norske leksikon. Leksika bør likevel skiftes ut med ny utgave hvert femte år eller når ny utgave foreligger. Leksika som dekker spesifikke emner, skiftes ut med ny utgave hvert tiende år.

Almanakker
Almanakker blir per definisjon utgitt hvert år. Almanakker vil ikke være anvendelige etter to år. Almanakker må oppdateres årlig. Eldre utgaver kan gjøres tilgjengelige for utlån, men bør kasseres etter to år. Regionale almanakker kan oppbevares av historisk interesse, men det avhenger av det lokale behovet. Kalendre over minnedager er det ikke nødvendig å beholde. I dag finnes mye av denne informasjonen tilgjengelig på Internett.

Ordbøker
Ordbøker bør oppdateres jevnlig. Undersøk om nye ord som ofte blir nevnt i media er tatt med i ordbøkene.

Spesialiserte ordbøker som inneholder forkortelser, slang og akronymer bør oppdateres jevnlig. Eldre utgaver kan bli satt ut på vanlig hylle til utlån, men hold et øye med dem og sjekk at de faktisk blir utlånt. Biografiske ordbøker kan bli oppbevart inntil ny utgave foreligger. Dersom papirutgaven ikke lenger gis ut, må biblioteket prøve å finne en ny utgave som dekker det samme emneområdet. Biografiske ordbøker som dekker en spesifikk tidsperiode, kan godt beholdes i samlingen uten noensinne å bli vurdert for kassering.

Ordbøker på andre språk bør beholdes til det kommer en ny utgave, med unntak av bøker som ikke er i bruk. Mye brukte språk bør oppdateres i hvert fall hvert femte år. Eldre utgaver kan settes på ordinær utlånshylle. Dersom nye språkgrupper bosetter seg i lokalmiljøet, bør ordbøker på dette språket kjøpes inn.

Adressefortegnelser
Disse skal normalt kasseres når det kommer en ny utgave. Dersom man har plass, kan flere årganger beholdes. Noen utgaver gir tilgang til eldre årganger på nett. Dersom ditt bibliotek har denne typen abonnement, er det liten grunn til å beholde gamle utgaver. Telefonkataloger finnes på Internett og er ikke nødvendig å ha på papir. Dersom det finnes lokale adressebøker for ditt distrikt, bør disse tas vare på. De kan være av stor interesse for slektsforskere og bør beholdes evig dersom plassen tillater det. Unngå at gamle og nye utgaver står på samme hylle. Det kan være fort gjort å ta en gammel utgave i stedet for den nye man ønsket.

Atlas
I dag er Google-kart og andre gode kartressurser tilgjengelig på Internett. Til tross for dette er det nødvendig å ha en god og oppdatert samling av ulike atlas på papir. Papirutgaver gir et annet perspektiv og en annen oversikt enn nettutgaver. Atlas oppdateres gjerne hvert femte år. Kjøp ny utgave når den er tilgjengelig. Veiatlas og andre enklere kartbøker bør skiftes ut hvert annet år. NAF veibok kommer i ny utgave hvert tredje år. Når ny utgave kommer, kan den tidligere utgaven være til utlån. Retrospektive eller historiske atlas kan beholdes på ubestemt tid siden innholdet neppe vil endres. Nye utgaver som gir nye forklaringer til historien, bør kjøpes inn. Kartbøker, inkludert gatekart og atlas
som omhandler lokale områder, må tas vare på. Disse kan plasseres i lokalhistorisk avdeling.

Håndbøker
Håndbøker gir variert informasjon om et spesifikt emne eller teknikk. De er laget for å gi enkel og hurtig tilgang til informasjon. Når man skal bedømme håndbøker, er enkelhet i bruk og indeksering faktorer som må vurderes. Mange håndbøker oppdateres regelmessig, og samlingen bør når det er mulig ha den nyeste utgaven.

Bøker som omhandler helse, må skiftes ut så snart det kommer en ny utgave. Man bør være forsiktig med å gjøre dem om til utlånseksemplarer siden foreldet helseinformasjon kan utgjøre en potensiell fare for leseren.

Emner innenfor musikk, kunst og litteratur kan beholdes til evig tid, dersom de er nyttige for brukerne, men bør suppleres med nye tekster. Samfunnsvitenskapelige referanseverk har en grense på ti år før de anses som foreldet. Innen den tid er gjerne teorier og praksiser endret. Viktige unntak er håndbøker som inneholder sentrale historiske data. Dersom det er interesse for det, kan man beholde den nyeste prisguiden over antikviteter. Tidligere utgaver kan settes til utlån. Det er svært sjelden behov for å beholde eldre prisguider.

Naturvitenskapelige ressurser er gjerne foreldet etter fem år. Tekster om botanikk og naturhistorie, spesielt fra lokalområdet, bør beholdes lenger. Nye reparasjonsmanualer kan beholdes i referansesamlingen. Eldre utgaver kan settes til utlån.

Indekser
Mange generelle og spesifikke indekser har blitt erstattet av elektroniske databaser. Likevel kan det være nyttig å beholde noen på papir. Indekser på papir bør kun beholdes så lenge biblioteket har det indekserte materialet på papir. Forskere vil gjerne benytte seg av større folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Dersom en indeks ikke har vært i bruk de tre siste årene, er det lite sannsynlig at den vil bli tatt i bruk i de neste tre årene.

Juridiske formularer og informasjon
Mange biblioteker opplever stor etterspørsel etter ulike juridiske formularer og eksempler på stanardformularer, avtaler og kontrakter. Mye av dette finnes på Internett, men kan også være nyttig å ha på papir. Skal biblioteket ha denne typen informasjon, må den være oppdatert. Oppslagsbøker om selvangivelsen er viktig å ha i samlingen. Eldre utgaver bør fjernes fra samlingen da denne typen informasjon fort blir foreldet.

Legg igjen en kommentar